Yoshimi ruster opp

slik ambulanselysene blinket i grøssende stillhet
blandet sammen med julestjerner, glitter og fjas

slik lys over væsken i trappen
fikk vann til å glisne som
blod mot stein

slik tåken la seg i en kald
skjermende innpakning
rundt ham som står igjen og ser
ambulansen kjøre

slik han snur seg mot en fremmed på gaten
og sier
de lærer aldri
de kjøper dritt så
det gode stoffet tar livet av dem
til slutt

slik kranglete tenåringer overdøver ham og
ikke ser amulanse nummer to
kjøre rundt svingen

slik brosteinene fortsatt glitrer
i luften og lyset fra en annen verden
bundet sammen av tydelige
harde herointråder