Yoshimi ruster opp
Siste tweet:
Nytt innlegg: Nytt hus! (http://t.co/K4cGfApk) Jan 21, 2012 / 12:38h
Kjøpepress-sesongen har startet
*SUKK*
Til 26 november klarte jeg det i år. Det er ikke en ny rekord på noe som helst vis. Men det gikk til 26 november før kjøpepresset begynte. Før pratet om julegaver begynte. Akkurat det man trenger på en grumsete novemberdag; kjøpepress.
For det er vanskelig nok å forklare folk at jeg faktisk ikke vil ha noe til jul; de tar deg nemlig ikke seriøst. De tror du bare ikke har tenkt over det enda. At du ikke vet hva du ønsker deg. At julen har tatt deg på senga denne gangen også. Og jeg forklarer. Jeg forklarer at For Mange Ting er et samfunnsproblem, at vi lever i et samfunn som mener at Lykke er det samme som Høyt Forbruk, at jeg ikke finner særlig glede i selve tingene, og jeg møter klikking med tungen og et “du vokser det nok av deg og ser meningen med julen en dag og da blir du glad for de nydelige plastikkduppedittene jeg kommer til å legge under treet ditt i år”. Om noen spør i år ligger konsertbilletter og den slags heller på listen. Vil du bruke penger på meg på tross mine protester, så la oss gjøre noe sammen for dem.
En av de mest rørende gavene jeg har fått var et slitent blad fra en “Big Issue”- selger i London. Det inneholdt en artikkel om beat-poesi han trodde jeg ville like – han sparte på det i et par uker til vi gikk forbi hverandre på gaten en dag og han ropte for å få meg til å stoppe. ”Jeg tenkte du ville like å lese denne,” sa han. Og jeg tenkte at det er ikke mange som tenker på sånt, og på mange måter var det en mye bedre gave enn det meste andre jeg har fått.
Enda verre er det å la være å kjøpe julegaver. Jeg tør ikke la være. Jeg frykter vreden og skuffelsen. Istedenfor prøver jeg, enda et år, å legge hodet i bløt og komme opp med kreative julegaver som ikke er det samme som Billig Dritt Fra Kina. Hva gir man til barnet som allerede har alt? Hvorfor skal man gi noe til barnet som allerede har alt?
Men det er disse reglene. Disse normene. Disse forventningene.
Jeg lurer på om det er for sent. Det er i alle fall for sent for i år; de som blir skuffet når de ikke får julegaver skal heller få julegaver. Tidligere har jeg donert penger til fiskedammer i utviklingsland, jeg har kjøpt frukttrær til fattige i Uganda, jeg har kjøpt esler og griser og bier, jeg har kjøpt opplæring i husdyrhold – med varierende respons hos “mottakeren” her i vesten.
I år vet jeg ikke enda. Men jeg ville gjerne presisere at jeg ikke ønsker meg noe til jul. Og at jeg ikke blir skuffet om du faktisk tror på meg.
Om dette innlegget…
Dette innlegget ble postet torsdag, november 26th, 2009, kl. 22.30 og er arkivert i Speaker's corner. Det er 2 kommentarer, og du kan følge eventuelle svar gjennom RSS .
2 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Random Quote
“Hope is a good breakfast, but it is a bad supper.”av Francis Bacon
© 2009–2012
Vel, i år ser det ut som NRK skal stjele mine julepenger igjen. Vel, ikke direkte NRK, og jeg har jo selvsagt ikke TV, men NRKs venner i Mo i Rana, de med sverdet i logoen på den blodrøde bakgrunnen, de leker ikke, NRKs væpnede arm, de truer meg fordi jeg engang i tiden hadde TV, slik at jeg nå ikke kan velge om jeg vil gi eller ikke gi gaver til de som er så unge at de uansett blir skuffet og ikke forstår hvorfor de ikke fikk noe, og hvorfor jeg ikke hadde råd til å komme meg til byen deres.
Gotta love tha NRK.
Jeg har brukt norsk TV to ganger i 2009, og lisensen skal likevel betales. En ting er at de skal være vanskelige, veldig dumt at de i tillegg er ekstra vanskelige i slike perioder.