Hvor er dere?!

Dere som skal sette miljø & klima på agendaen?
Dere som skal legge press på politikerne for å få dem til å gjøre en god jobb med å sette miljø og klima på agendaen?
Dere som skal passe på at alle, absolutt alle, vet hva som skjer i København og når?

Hvor er dere?

Jeg har bodd i Oslo  siden juli og har ikke blitt stoppet av en eneste miljøvernsaktivist, på et eneste tidspunkt siden jeg flyttet hit.  I mellomtiden kommer Køben nærmere og nærmere.

Dette er særdeles skummelt, og trist, av to hovedårsaker;

1.  Det ser ut som dere enten ikke tar klimadebatten seriøst, eller som dere stoler på at den blir håndert på annet hold. Ingen av delene ser ut til å være særlig fornuftig, og statistisk sett er det mulighet nummer to som gjelder siden 80% av den norske befolkningen mener at klimaendringen er menneskeskapt.  Jeg føler ikke at jeg har bodd her lenge nok til å kommentere på norske politikere, men jeg kan fortelle deg at jeg har bodd i nesten ti år i et land som invaderte et annet land pga beskyldninger om at de hadde Weapons of Mass Destraction Destruction, noe som viste seg å være en løgn oppdiktet sannhet for å gjøre krigføringen lettere. (JA, jeg snakker om Irak og jeg snakker om Storbritannia).

2. Det er særdeles trist fordi USA og Storbritannia – som liker å sette et godt eksempel for resten av den vestlige verden, har gjort det vanskelig å ytre seg fritt. Likevel – jeg ble stoppet oftere av engasjerte sjeler der borte, på tross av alle vanskelighetene de hadde. Og jeg husker jeg tilbrakte tid der borte på å tenke tilbake på Norsk aktivisme fra 90-tallet i sammenligning.  Jeg er bekymret over at vi ikke forstår hvor dyrebar ytringsfriheten er.  Over at vi ikke forstår prinsippet bak “you use it or you or lose it”.  Jeg har sett den bli mistet ett sted, jeg vil helst ikke vitne det hele på nytt.

Så jeg spør igjen; hvor er dere?

Og hvor forventer dere ferskt aktivistblod fra om dere ikke  gjør dere synlige?

Yours frustratedly,

Yoshimi

Legg igjen en kommentar

  • Random Quote

    “There is nothing so pitiful as a young cynic because he has gone from knowing nothing to believing nothing.”
    av Maya Angelou