Yoshimi ruster opp

Du trenger forresten ikke svare på det spørsmålet; svaret er for deprimerende, eller?

Hvor langt har overvåkningsstaten kommet når mer enn 1 av 10 er profilert i DNA-databaser i Storbritannia?   Det tilsvarer 5,5 millioner mennesker som er registrert.  Nylige undersøkelser viser også at 8 av 10 briter mener at Storebrorstaten i Storbritannia har endret borgerrettighetene og at regjeringen ikke kan bli stolt på med person-data.

“Oida,” sier en stemme inne i meg. “You didn’t leave a moment to soon! How come you aren’t thinking in Norwegian yet? Shape up!”

Og jeg lukker øynene og husker den gangen det gikk helt fint å være aktivist i England. Den gangen det var herlig å være aktivist i England.  Den gangen du slapp å søke om tillatelse, den gangen du slapp å undre deg over om du egentlig er på rett side av loven når du er på venstre side av gaten istedenfor høyre?  Den gangen demonstranter ble forstått som engasjerte, og stort sett fredelige, mennesker som brydde seg om en sak.

But things have changed, my dear. Hvorfor ellers skulle det være nødvendig for BAE Systems å infiltrere CAAT – Campaign Against Arms Trade?   For å gi et eksempel. Har du f.eks hørt om Spotter Cards? Spotter Cards, for de som ikke trykket på linken, er kort som politiet i Storbritannia bruker for å identifisere potensielle bråkmakere.  Og, bare så det er sagt; det er ikke et krav å ha noe på rullebladet for å bli en av disse, nei, ikke i det hele tatt. Det holder lenge å være en Domestic Extremist – intern/lokal ekstremist.

Mark Thomas er politisk aktivister og komiker. Og også “Target H” på disse kortene.  Han forklarer her hvordan demonstranter nå klassifiseres som lokale ekstremister, eller (jeg har ikke en solid oversettelse på denne); the new reds under the beds.

(Min Gale Professorvenn advarte meg for en god stund tilbake.
“MI5,” sa han “Har nok en fil på deg, vet du det?”
“Phaah! I should be so lucky,” tror jeg mitt skeptiske svar var).

Vel. Mark Thomas er target H. Skal vi snakke om X? Om Target X? Ja.  For Target X er altså Martin Hogbin som har vært medlem og aktiv i CAAT lenge. Det er naturlig at han skal få sin plass i spotter-kortstokken. Til det viser seg… er du klar…. at han egentlig jobber for våpenselskapet BAE Systems.

Det holder ikke at politiske aktivister skal overvåkes, at informasjonene deres skal samles inn, at bildene deres skal gies til politiet så politiet vet hvem som sannsynligvis lager bråk ved å holde opp plakater på uønskede steder.  I tillegg er de så farlige at infiltrasjon er nødvendig. Det er i allefall denne slutningen jeg drar av å lese britiske aviser, for tiden.

Det er tragisk, det er trist, det vekker en bisarr trang til å reise tilbake dit med alle bannerne jeg kan finne. Jeg spør meg selv hvor langt de kan dra dette. Hvor mye lenger de kan gå? Men jeg tror ikke jeg er rede til å høre svaret.

*sukk*.

Jeg har vondt i  det andre landet mitt.
No kidding.

Be Sociable, Share!

•