Yoshimi ruster opp

Du synes det er på tide at ordene fløt
igjen
at akkordene ble samstemte
igjen
at noen blåste nytt håp i fordrukne drømmer, men

jeg har ikke mye å si.

Månelyset drukner i gatelys.
På bunnen av en rødvinsflaske et sted ligger kanskje stemmebåndet mitt
gjennomsyret av gamle druer og jeg tenker
trenger vi egentlig stemmebånd for å drømme?

Øynene dine reflekterer grønt, kunstig lys rundt
utvidede pupiller i mørket
du viser meg en bar underarm med tre plastre
huden er hvit i mørket og
jeg spør ikke

hva som har skjedd
hvem du har møtt
hva du har gjort.

Du sier det er på tide
at ordene fløt igjen.

Blir du aldri lei av å håpe?
Trett av å vente på noe du kan holde fast i?

På veggen bak deg er ordet ”KUK” tagget
med meterhøye bokstaver og iltre illustrasjoner.

Slik blir stemmer brukt.
Slik blir ordene sløst bort
Slik blir drømmene sittende ensomme.

Jeg forholder meg taus. Drikker rett fra flasken.
Venter.

Be Sociable, Share!

•