Yoshimi ruster opp

Det er mange ting jeg har lite til overs for. En ting jeg har særdeles lite til overs for, er våpenindustrien. Så, for de uinvidde; BAE Systems er altså det nest største våpenselskapet i verden. Det er ikke et par sjarmerende smågutter det er snakk om her; det er snakk om et selskap med militære kunder i ca 100 land som nå er anklaget for korrupsjon i sin handel med Tsjekkia, Romania, Sør-Afrika og Tanzania – bare for å begynne et sted.  (Du kan forresten finne mer info om anklager presset mot dem her).

Mark Thomas – aktivist og stand-up komiker, har også luftet sine mistanker om BAE-spionasje på aktivistmedlemmer av CAAT – Campaign Against the Arms Trade. Det høres utrolig ut, jeg vet.

Fordi jeg er såpass opphengt i dette temaet, kunne jeg fortsatt å snakke om argumentene som blir brukt for å beskytte dem (“vi trenger jobbene”), for ikke å snakke om hvordan våpenhandel påvirker samfunn rundt omkring i verden – som f.eks at det finnes ca 300 000 barnesoldater i verden, at nesten 1000 mennesker blir drept av små våpen hver dag, at ved siden  av de faktiske våpnene, må vi også huske på produksjonen og salget av torturinstrumenter som går hånd i hånd og kanskje ender opp i bruk på Guantanamo Bay. Det finnes så mange gode grunner til å regulere våpenindustrien, men det var altså ikke det jeg skulle fokusere på –  jeg bare gav en smakebit likevel…

Altså. BAE Systems er ansett som en av verstingene. Og omsider, etter år der det ser ut som de har brukt en strategi som går ut på å forsinke, forsinke og atter en gang forsinket rettsystemet, har  Serious Fraud Office, SFO fått nok og er klare til å dra dem inn i rettsalen.

Vel. Jeg er barnslig oppgiret over dette, men rett skal være rett;  om det er noen som kan skyte sparke fra seg, så er det nok akkurat BAE Systems. Jeg forventer ikke en fair fight. Akkurat nå er jeg fornøyd med at det finnes en fight i det hele tatt! Det er en begynnelse.