Yoshimi ruster opp

Omsider. Vel. Ikke omsider, for fornøyd er jeg enda ikke.

Men – etter å ha ventet i over 4 år (dog ventet er kanskje ikke det beste ordet; du kan eventuelt bytte det ut med “protestert”, “lobbyet”, “kjeftet” og “bannet”) bestemte britiske myndigheter seg i sommer omsider for å iverksette en full undersøkelse av hendelsene som tok plass i London, 7 juli 2005, da eksplosjoner tok sted på t-baner og buss.

Rent bortsett fra at jeg ikke har tillitt (overhodet) til den gruppen mennesker som er ansvarlig for prosessen (en gruppe politikere) og rent bortsett fra at det finnes en lov som setter en suspekt ramme rundt hele undersøkelsen , så er det enda et hull i spindelvevet at selv om de hevder at de ikke driver tortur selv (nei, de bare ser på) så er informasjonen innhentet under tortur lovlig å bruke. Og av og til hjelper de kanskje litt til…

Først var jeg opptatt med dette at en undersøkelse omsider var på vei – hvordan følge med den når den tross alt skjer i et annet land? Så kom innseelsen av rammeverket og at prosessen skal bli styrt av Keith Vaz som er kjent for korrupsjon og tendenser til å snu på hælen etter vinden.  Det ser ikke lovende ut.  Skal, i tillegg til dette, “bevis” innhentet under tortur godkjennes?

Jeg har planer om å skrive til Mr Vaz og uttrykke et par bekymringer jeg har angående denne prosessen.  Det første problemet, er forøvrig, at det ser ut som om han er veldig selektiv i hvems kommunikasjon han leser. Og svarer på. Særlig i følge andre aktivister.

Be Sociable, Share!

•