Yoshimi ruster opp

Er det en slags form for rettferdighet når politibetjent Smellie blir siktet for vold mot demonstranter fra G20-demonstrasjonene som tok sted i London i april?
Du husker kanskje G20 “opptøyerne” men siden London er litt langt borte og sånn så har jeg liten oppsummering: April 2009; G20 er i London og på gaten er det rapporter om opptøyere. Som bosatt i London, som jeg den gang var, ble jeg nesten imponert av hvordan media klarte å  blåse alt opp til det ekstreme helt fra begynnelsen av;  den største rollen media hadde der var muligens forsøkene på å overtale aktivistene til å bli litt voldelige – og det tok litt tid, Det begynte fredelig, men du vet, det skal jo helst være noe verdt å… Les mer

Tja, hvor begynner man? I en kort oppsummering; Iran har prøveskutt raketter, det er bekymringer på gang  for at Iran utvikler atomvåpen og USA, Storbritannia og Frankrike vurderer sanksjoner mot Iran dersom de ikke vil  stoppe med utvinning av uranium – noe som Iran sier de trenger for atomenergi.
Hva tenker du så langt?
Videre; Iran har akseptert inspeksjon av FN. I mellomtiden prates det fortsatt om sanksjoner. Storbritannia har ytret at mens de forplikter seg 100% til å finne en diplomatisk løsning, utelukker de ikke militært maktbruk. Hvor mange prosent av den 100% diplomatiske løsningen det utgjør, er derimot usikkert…
Er det andre som får assosiasjoner til 2002-2003? Med disse masseavsporelsesvåpnene ( Weapons of Mass Distraction) som helt sikkert fantes i Irak, som vi… Les mer

USA advarer mot å glemme Irak blant all pratet om Afghanistan.  Det skal ikke være lett å være i krig mot flere land på en gang, tross alt.
Meldingen er klar;  USA bør ikke trekke seg tidlig ut av Irak. De sier det er viktig at de får sjansen til å avslutte det de begynte på i 2003. Weapons of Mass Distraction, om du husker. (Nei, det var forresten ikke en feilstavelse av “Destruction”, det der). Leter de virkelig fortsatt etter dem?
Jeg lurer på om noen trenger en påminnelse om hvorfor vi endte opp i Irak i det hele tatt.  Var det noen som trodde på The Dodgy Dossier og  på at disse våpnene eksisterte?
Filmen In the Loop (som tar for seg et scenario… Les mer

Tja, trenger dere en intro, eller?  Her er “The Guilt Song” av Tim Minchin- favorittaustraleren min.  (Og om du henger deg opp i detaljer som  dette nummeret han synger (1800 034 034) så er det altså Oxfam sitt nummer i Australia).

… Les mer

Særlig med tanke på hvordan klimakampen fikk seg en smekk i valget – hvor ble det av miljøsaken? Skummelt, skummelt…
Om du ikke har noe særlig planlagt sånn ca midt på dagen mandag; så se hit!
Global Climate Change Wake Up Call,  klokken 12:18 (ikke spør meg, jeg bestemte ikke et sånt rart klokkeslett) utenfor stortinget. Klar for litt Flash Mobbing?
… Les mer

-  et rom full av mennesker som er her for å lytte til ting jeg er vant til å snakke om (global forvaltningsøkonomi, utvikling og etisk handel, litt av en munnfull, jeg vet) holde foredrag om,  ting jeg bryr meg om, om ting jeg jobber med, så om jeg trengte en påminnelse (som man nok gjør i blant) på hvorfor jeg gidder, hvorfor jeg jobber, hvorfor jeg jobber med sånne sære fluffy bunny ting, så får jeg den påminnelsen konsentrert i en dose på tre timer.
Så når jeg ser Let’s Make Money blir jeg kanskje barnslig opptatt av at “hei, Londonscene! Der! Der! Der er kontoret mitt, der!!” og  at “Ja, bra de også nevnte vannforbruk som et ressursproblem, ja” (“ok nikk med, yoshimi, nikk… Les mer

Etter mye frem og tilbake har jeg fått en film tilsent fra Yumiko Hayakawa, og etter enda litt mer frem og tilbake har jeg satt den i DVD-spilleren og sett den.
Filmen heter Brian & Co, Parliament Square, SW1 og fokuserer på Brian Haw sin fredskampanje som har pågått siden 2. juni 2001. Da satte han opp telt på Parliament Square i London, og siden har han bodd der. Det som begynte som en demonstrajon mot sanksjonene mot Irak, har siden utviklet seg til et nasjonalsymbol på kampen for ytringsfrihet i England, en kampanje som stadig blir tynet og presset av nye lover i anti-terrorismens navn.
Det som er det tristeste med hele filmen (i mine øyne) er forøvrig det at denne filmen er… Les mer

“Men du? Du er vel nynorsk?”
“Eh, nei?”
“Men du snakker nynorsk?”
“Nei.”
“Du sier jo ‘eg’”
“Jeg sier også SOLEN”.
“Det gjør jeg også! Men du kan nynorsk?”
“Jeg tror ikke vi skal satse på at jeg kan det…”
“Men jeg trodde… ”
“Ja?”
“… at du var nynorsk!”
… Les mer

jeg har stemt. La meg være i fred. Hvor er t-skjortene de burde delt ut med de ordene på? “Back off! Jeg har stemt, og det va’kke på deg!”
Hele prosessen var en lettere affære enn tenkt.
Bortsett fra at mannen på valglokalet insinuerte hvilken del av stemmeseddelen jeg burde fokusere mine krefter på. Altså, her er det to sider med partier listet, han bretter listen fint med ene siden ned mot bordet og sier “du kan stemme på partier” og peker på øvre delen av stemmeseddelen.  Jeg måtte først oppdage at noen partier ikke var på oppsiden av arket, før jeg oppdaget at det var et par til på andre siden. Snedig. Ikke snilt.
Men altså, jeg har stemt.  Etterpå prøvde Ap å gi meg en rose;… Les mer

Da mener jeg intensiteten til alle dem fra all disse partiene som spammer meg på vei til jobb, som dytter på meg løpesedler og kaffe og løpesedler og valgprogram og løpesedler og smil, smil, smil!
Min nye partyline er at “jeg har allerede stemt.”  (Dette er forøvrig ikke helt sant, men jeg vet jo hva jeg skal stemme). Du skulle tro at det hjalp.
Men nei.
“Men stemte du SV???!” Runger det etter meg nedover gaten.  Det regner.
Tror de faktisk at jeg kommer til å stoppe opp og rope tilbake??
… Les mer